Jerusalem!

Jeg er i Jerusalem! Å komme seg gjennom passkontrollen på Ben Gurion airport i går kveld var som å få løftet mange, mange kilo med stein av skuldrene. Jeg hadde puls som en Tour de France syklist opp Pyreneene da jeg ble kalt frem i køen og prøvde å gå gjennom alle rådene jeg hadde fått; ikke lyve, men ikke si mer enn absolutt nødvendig, ikke nevne ordet Ramallah med mindre jeg var nødt, og si at jeg skal besøke jordmødre, ikke palestinske jordmødre. For en merkelig følelse, å være så utrolig nervøs for noe jeg ikke har gjort, å være så redd fordi jeg skal besøke en by, et folk og en kultur som er "galt svar" i følge Israelske myndigheter i en passkontroll.

Å kjøre bil i natten, og se muren komme frem, først lav og lite fremtredende, for det er tross alt hovedåren for all turisme som skal mellom flyplassen og Jerusalem. Så tar vi en avstikker mot Ramallah, der hvor turistgruppene ikke kjører, som de ikke får se. Der troner den frem, 8 meter høy, med vakttårn spredt utover, som en slange i natten. Vi kjører forbi et fengsel, hvor sjåføren tørt ber meg se nøye på fengselsmuren, for den er akkurat lik resten av muren. Vi får "lov" til å kjøre på denne veien, som er bred og velholdt, forbi sjåføren har gule plater, som vil si at bilen er registrert i Jerusalem. Palestinere på Vestbredden får ikke benytte disse veiene, selv om de pløyer seg gjennom deres områder, de får ikke gå langs dem eller krysse de. Jeg vet dette er gammelt nytt for mange, men det er en slik absurditet i å se det selv!

Nå blir det historieundervisning i gamlebyen før vi drar til Ramallah i morgen, og skal spise frokost i morgen kveld med koordinatoren for jordmorprosjektet som har fastet hele dagen.

Bilder kommer snart!

Hilsen Ingvild

Til dere som har lyst til å følge meg disse ukene i Ramallah, velkommen!

Dette er mitt første innlegg på min første blogg, laget for å vare de 7 ukene jeg skal tilbringe som jordmorstudent i Ramallah. Nå sitter jeg fortsatt i Oslo og venter på avreise, som plutselig bare er 16 timer unna. Nesten et år med planlegging er gått, siden jeg for første gang fikk høre om Berit Mortensen og prosjektet hun startet i Ramallah. Da turte jeg heldigvis å skrive en mail hvor jeg kort oppsummert proklamerte at hvis hun ønsket å ha med seg en veldig motivert student, så stilte jeg meg først i køen! Heldigvis for meg så var Berit helt enig, og praksis i Ramallah var plutselig en realistisk tanke.

Kort oppsummert er jeg til vanlig jordmorstudent ved Universitetet i Tromsø, utdannelsen tar to år og jeg er på mitt siste. Denne praksisperioden har kommunejordmortjeneste som fokus, som hovedsakelig betyr svangerskapsomsorg. Etter avtale med lærere og veileder har jeg først tilbrakt 5 uker i praksis i Sandnessjøen, hvor Berit jobber som jordmor, for å bli kjent med henne, bli kjent med norsk svangerskapsomsorg og bli kjent med prosjektet. Det kan være greit før alt skal skje på arabisk. Jeg snakker dessverre ikke et ord og er helt avhengig av gode veiledere som snakker godt engelsk og kan virke som tolk i mine møter med kvinnene. 

Jeg er første norske student som skal ha praksis ved denne klinikken i Ramallah, som er drevet av Palestinian Red Crescent Society. Forhåpentligvis vil det føre til at flere norske jordmorstudenter får denne sjansen etter meg. Planen er at jeg skal tilbringe to dager i uka sammen med palestinske jordmødre ute i landsbyene rundt Ramallah, og være en del av svangerskapsomsorgen. Her vil vi møte kvinner som kommer til faste kontroller, og de som krever oppfølging på grunn av mulige komplikasjoner. Det er 6 landsbyer som er en del av prosjektet og alle har en jordmor fra klinikken i Ramallah tilknyttet som kommer på sin faste dag hver uke. Resten av tiden skal jeg være tilstede på føde/barselavdelingen i Ramallah og forhåpentligvis ta i mot nye Palestinere!

Reiseruten er ankomst Tel Aviv mandag kveld, deretter overnatting i Jerusalem i to dager til onsdag, før vi kjører til Ramallah og praksisstart torsdag. 

For de som vil lese mer om prosjektet, gå inn på www.palestinakomiteen.no og klikk dere videre under solidaritetsarbeidet til Jordmorprosjektet, den er ikke helt oppdatert i følge Berit, men det gir dere en innføring. 

Denne bloggen er mine inntrykk og beskrivelser av det jeg gjør, opplever og ser, den representerer ikke Jordmorprosjektet, Palestinakomiteen eller andre grupper, så alt står altså på min regning!

Hilsen Ingvild

Her ser dere kart over Vestbredden.