Jerusalem!

Jeg er i Jerusalem! Å komme seg gjennom passkontrollen på Ben Gurion airport i går kveld var som å få løftet mange, mange kilo med stein av skuldrene. Jeg hadde puls som en Tour de France syklist opp Pyreneene da jeg ble kalt frem i køen og prøvde å gå gjennom alle rådene jeg hadde fått; ikke lyve, men ikke si mer enn absolutt nødvendig, ikke nevne ordet Ramallah med mindre jeg var nødt, og si at jeg skal besøke jordmødre, ikke palestinske jordmødre. For en merkelig følelse, å være så utrolig nervøs for noe jeg ikke har gjort, å være så redd fordi jeg skal besøke en by, et folk og en kultur som er "galt svar" i følge Israelske myndigheter i en passkontroll.

Å kjøre bil i natten, og se muren komme frem, først lav og lite fremtredende, for det er tross alt hovedåren for all turisme som skal mellom flyplassen og Jerusalem. Så tar vi en avstikker mot Ramallah, der hvor turistgruppene ikke kjører, som de ikke får se. Der troner den frem, 8 meter høy, med vakttårn spredt utover, som en slange i natten. Vi kjører forbi et fengsel, hvor sjåføren tørt ber meg se nøye på fengselsmuren, for den er akkurat lik resten av muren. Vi får "lov" til å kjøre på denne veien, som er bred og velholdt, forbi sjåføren har gule plater, som vil si at bilen er registrert i Jerusalem. Palestinere på Vestbredden får ikke benytte disse veiene, selv om de pløyer seg gjennom deres områder, de får ikke gå langs dem eller krysse de. Jeg vet dette er gammelt nytt for mange, men det er en slik absurditet i å se det selv!

Nå blir det historieundervisning i gamlebyen før vi drar til Ramallah i morgen, og skal spise frokost i morgen kveld med koordinatoren for jordmorprosjektet som har fastet hele dagen.

Bilder kommer snart!

Hilsen Ingvild