Qabila!

Jeg har lært meg mitt første arabiske ord, Qabila, som betyr jordmor, og som dessverre alt for få palestinere vet hva er, fordi jordmødrenes status og annerkjennelse er så alt for dårlig, men det skal jordmorprosjektet gjøre noe med!

Over ser dere Berit og jeg i Jerusalem første dagen, nå er vi endelig på plass i Ramallah!

Byen er så mye større enn jeg forestilte meg, det er den viktigste byen for palestinerne hvor president Abbas og ministeriene holder til, og hvor Arafat ligger på lit de parade. Her er det økonomisk vekst som merkes i stor byggeaktivitet og heisekraner overalt, noe som gjør at palestinere fra hele Vestbredden kommer flyttende i håp om jobb. Fra utkikkspunktene går byen over i landsbyer som går over i Jerusalem og til slutt Tel Aviv helt i horisonten. Avstandene er korte for oss som er vant til å kjøre i Nord-Norge, en time i hver retning bringer deg til Tel Aviv i vest og Gaza i sørvest, eller til Amman i øst på litt over 1.5 timer. Da blir det sterkt å høre den palestinske koordinatoren for jordmorprosjektet fortelle at hun ikke har sett familien sin i Gaza på 9 år fordi de ikke slipper ut og hun ikke slipper inn. Det er som å sitte i Tromsø og ikke kunne besøke familie i Nordkjosbotn, spesielt med tanke på at Gaza og Vestbredden på papiret skal være samme stat...

Torsdag tilbrakte jeg på sykehuset i Ramallah, Palestinian Red Crescent Society Hospital, som ligger midt i byen og har rundt 50 sengeplasser. Det er her jeg skal være to dager i uka, i praksis på føde- og barselavdelingen og på føde poliklinikken. Sykehuset er godt utstyrt med fine lokaler, noe helt nytt, blant annet en nyfødt intensivavdeling med plass til 6 nyfødte. På fødeavdelingen er det tre fødestuer og det kan til tider være kø for å komme inn. En time etter fødselen flyttes til over til barselavdelingen hvor de utskrives etter 24 timer for en vanlig fødsel. Kort tid for oss som er vant med norske forhold, men her utskrives som regel kvinnene til en storfamilie som stiller opp. Mor og svigermor kommer til, lager mat, vasker og passer barn. Det er som regel de som også fortsetter å passe barna når mor vender tilbake til jobb, vanligvis etter 6 uker. Problemet i helsevesenet er ikke utstyr men en prekær mangel på jordmødre. Det er anslagsvis 500 jordmødre i jobb i hele Palestina, som skal dekke en befolkning på over 3 millioner. I Norge er det cirka 3000 jordmødre i jobb. På sykehuset er de tre jordmødre på dagen og to på kveld og natt, og de har 250 fødsler i måneden! Det er 8,3 fødsler i snitt per døgn, da blir det ikke mye kaffedrikking for de som er på jobb. Fruktbarheten er høy på Vestbredden med 6 fødsler i snitt per kvinne, i Gaza skal den være oppe i 7. Dette ser Israel på som et stort problem siden den palestinske befolkningen vokser raskere enn den israelske.

Bildet til venstre viser utsikten fra leiligheten, øverst på høyden ser dere en ulovlig israelsk bosetning som har vært der i flere tiår.

På bildet til høyre ser dere muren, på vei fra Jerusalem til Ramallah langs hovedveien, som splitter landsbyer i to, bare avbrutt av militære sjekkpunkter.

Søndag blir første dag ut i landsbyen Deir Jerir med jordmor Aisha, skal prøve å pugge noen arabiske gloser til da.

Hilsen Ingvild