Innestengt i et fengsel

Jeg er innestengt, sammen med alle andre på Vestbredden. For palestinere er det jo allerede som å bo i et fengsel, men i går isolerte Israel hele Vestbredden ved å stenge alle overganger i 48 timer. Bare syke, døende og diplomater slipper ut, og jeg er ingen av delene så jeg kommer meg ingen vei. Israel fant ut at ingen menn under 50 år skulle få lov til å be i Al-Aqsa moskeen i gamlebyen i Jerusalem på en fredag, for å unngå opptøyer. Og da blir det demonstrasjoner naturligvis, og som straff stenges alle palestinere, og alle andre som måtte befinne seg på Vestbredden, inne.
Egoist som man er var min første tanke at det var flaks jeg ikke skulle fly hjem i dag, så blir man sint og provosert og oppgitt, og fortsetter å undre seg over at det er mulig å leve et helt liv på denne måten. Jordmødrene på avdelingen derimot skjenket ikke denne bestemmelsen en tanke, de slipper ikke inn i Jerusalem uansett, de fleste har ikke vært der på nesten ti år selv om byen er 15 kilometer unna. Hva gjør vel 48 timer fra eller til da? De som rammes er palestinerne med rett til å jobbe eller bo i Israel eller okkupert Øst-Jerusalem, og for all del, det er mange av dem.
Al-Jazeera har hele kvelden vist bilder fra demonstrasjoner på Qalandiasjekkpunktet mellom Ramallah og Jerusalem, hvor kvinner har protestert mot vedtaket om bygging av 1600 nye boliger, 4 ble skadet og 4 ble arrestert. "To exist is to resist" stod på det på en husvegg i Betlehem hvor jeg kjørte forbi i dag. 5 ord som sier noe om livet til en palestiner.

Jeg har vært i Beit Fajar i dag, langt, langt fra Ramallah (eller sikkert ikke så langt hvis man fikk lov til å kjøre raskeste vei, men jeg kjørte i palestinsk buss, så da ble det halsbrekkende svinger og tre militære sjekkpunkt i stedet). Hva gjør man ikke i jordmorfagets tjeneste?! Hyrer tolk for egne penger, drar til en landsby 2,5 timers kjøring unna, på en dag hvor Vestbredden som sagt er isolert, og det er 29 grader, alt for å få en times intervju med ei tradisjonell jordmor, og det var det verdt! Flere gode historier og mye å tenke på, spesielt når jeg tenker tilbake på mine inntrykk fra fødeavdelingen fra sykehuset her hvor jeg opplevde et overforbruk av teknologi og medikamenter. Til sammenligning forteller den tradisjonelle jordmora om at hun ikke bærer med seg noen medikamenter, at kvinner beveger slik hun selv mener er best og at barnet legges opp til mor rett etter fødselen. Til tider to forskjellige verdener, hvor den ene nå nesten er borte. Jeg skal passe meg vel for å generalisere og idyllisere eller demonisere noen, dette er fremmed for meg, fremmed språk og fremmed kultur og mye går tapt gjennom bruk av tolk, men det er allikevel en tankevekker.

Hilsen Ingvild

P.S. en liten fotnote. Da jeg var 8 år og bodde et år i Granada i Spania ble jeg plassert på en katolsk jenteskole med 42 jenter i klassen. Det var mye bibelhistorie. I en tegnetime fikk vi beskjed om å tegne de hellige tre konger på vei til Betlehem. Siden min referanseramme var Tromsø med høye fjell og nesten alltid snø på toppene, tegnet jeg nettopp det; tre konger på hvert sitt esel med masse fjell. Læreren så dette, rev arket fra meg, krøllet det sammen og kastet det i søpla og ga meg klar beskjed om at de selvfølgelig ikke hadde snø i Betlehem, så jeg skulle bare begynne å tegne på nytt. Vel, nå kan jeg gni det inn, DET KAN SNØ I BETLEHEM! Ikke hver jul, men det skjer, og den legger seg nettopp på alle åstoppene rundt byen. Det er nesten verdt å dra tilbake til Granada for. Det var dagens tekst.